Hvor lenge er det siden du virkelig så på et gardin?

Jeg mener, virkelig sett – observert hvordan lyset går gjennom fiberne, hvordan det svinger lett i vinden, hvordan det trekkes åpent om morgenen og lukkes igjen om natten.

I femogtjue år hos Foulola har vi arbeidet med stoff hver dag. Gradvis har vi kommet til å forstå at et gardin er langt mer enn bare klær.

Det er en tolk mellom lys og skygge, pusten mellom innsiden og utsiden, den mest formilde grensen et hjem kan ha.

Så hva er det egentlig vi, som gardinsmakere, lager?

Min mentor, gamle Chen, jobbet her i atten år. Han hadde en vane – etter at hvert gardin var ferdig

ville han lett dra håndflaten sin over stoffet. Han sa det ikke var en inspeksjon; det var et «farvel».

«Hvert stykke stoff har sin reise,» sa han en gang til meg. «Bomull vokser fra jorda, lin er mettet med vann,

siden spinner silke. Alt vi gjør er å hjelpe det til der det hører hjemme, slik at det kan henge der stille og enkelt være et gardin.

Jeg har husket disse ordene helt siden.

Vi måler og skjærer med presisjon, og optimaliserer hver opplegg for å prise hvert tommer materiale.

Dette handler ikke bare om å spare kostnader – det er en respekt for naturlige ressurser og tilliten du vise oss. Å bruke ting fullt ut er i seg selv

en form for godhet. Vi syr med konsentrert omsorg, fordi en urolig tanke vises i sømmene. Vi velger miljøvennlige farger ikke fordi det er trendy,

men fordi vi forstår at uansett stoffets opprinnelse – naturlig fiber eller moderne blanding – vil det til slutt ankomme et hjem som fortjener varsom omsorg.

Dette er rett og slett vår plikt. Som gammel Chen sa – la ting gå dit de skal gå, og oppfylle sin hensikt godt.

Men når plikten samles dag etter dag, kan den skape litt ekstra varme?

For tre vintre siden begynte vi å gjøre en liten handling.

Med hver ordrebatch vi fullfører, setter vi av en del til å støtte unge studenter med vanskelige bakgrunner som er bestemt på å lære.

Det er ikke mye – bare nok til at de ikke trenger å bekymre seg for morgendagens lærebøker eller frokost.

Vi har aldri tatt med denne historien i brosjyrene våre. Men en gang i blant kommer det et brev. En jente skrev: «Tante, endelig har klasserommet vårt gardiner.

Da sola ikke lenger blenste mot tavlen, gikk det plutselig opp for meg at de vakreste tingene i verden er gratis – som sollys, og retten til å se det tydelig.»

Den dagen vi leste dette brevet, var verkstedet spesielt stille. Gammel Chen bare la hånden sin påstoffet ved siden av seg og sa ingenting.

Men vi forsto alle –stoffet vi håndterer, klipper og syr hver dag,stoffet som skal bli en del av noen sitt hjem, bidrar også,

på en usynlig måte, i livet til en ung person vi kanskje aldri møter.

Så, tilbake til det første spørsmålet: hva er egentlig en gardin?

Det er et stykke stoff, et medium for lys og skygge, et uttrykk for et hjem. Men kanskje kan det være noe mer.

Det er øyeblikket du trekker det åpent i gryningen og lyset strømmer inn. Det er helheten og roen du føler når du lukker det om natten.

Det er dens stille nærvær på veggen, som vitner om morgener og kvelder, årstidene i familielivet ditt.

Og her hos oss har det også blitt en form for trygghet for over hundre unge mennesker, og frelst dem fra å måtte bekymre seg for i morgen alt for tidlig.

Det er den klare utsikten en jente nå har til ordene på tavlen sin.

Vi har aldri prøvd å «selge» vennlighet. Vi tror bare på at når et stykke stoff behandles med respekt,

når en prosess gjennomføres med omtanke, når en gruppe mennesker gjør det samme i tjuefem år – da vil godhet naturlig vokse frem av det, som gress som stiger opp fra jorden om våren.

Gamle Chen pensjonerte seg nylig. Før han dro, sydde han ett siste gardin.

«Husk å si til personen som bruker dette gardinet», sa han med et smil, «hvis solen er spesielt sterk en dag, la det stå åpent litt lenger.

Stoff elsker lukten av solskin. Og mennesker gjør det også. Kanskje det er svaret: Det vi lager er kar for å inneholde lys. Og lys i seg selv er vennlighet.

Må hvert vindu i ditt hjem holde akkurat riktig mengde lys. Og må lyset som går gjennom klasseroms-gardiner belyse enda flere unge øyne.

— Notater fra Foulola Curtains

https://www.foulola.com